Bursdag og GBP-oppdatering

I dag har jeg bursdag. Jeg blir 41 år, og det er litt skremmende altså. For 11 år siden var det 30-årsdagen som skulle passeres, og det var helt pyton. Jeg var ikke der i livet som jeg trodde jeg skulle være når jeg ble 30, jeg var singel, barnløs og leide bolig. Når man blir 30 så skal man være gift, ha villa, minst 2 barn, hund og stasjonsvogn, trodde jeg...Men sånn var det ikke for meg, og det var litt tøft å oppleve, der og da. Når jeg ble 34 traff jeg liksom-trønderen og rett før jeg ble 35 var jeg mamma til storebror. Jeg hadde fortsatt ikke villa, stasjonsvogn og hund, ikke var jeg gift heller, men livet var veldig, veldig fint allikevel. Så skulle 40-årsdagen passeres. Det var en ny barriere, for når man er 40 år er man veldig voksen. Men så blir det liksom sånn at grensene for hva som er voksent, middelaldrende og gammelt forskyver seg i takt med at man selv når de ulike alderene. Allikevel kjennes 41 år litt skummelt ut, for man er definitivt ute av 30-åra, og plutselig lyser 50-tallet i det fjerne. Dagens paranoide tanker er herved delt.

Samtidig som 41-årsdagen kom dukket det også opp et nytt tall på vekta mi. Det er nå forsvunnet 61 kilo fra kroppen min. 61 kilo fra den dagen i januar 2011 jeg fikk vite operasjonsdatoen min, og totalt 69 kilo fra toppnoteringen. Det er mange kilo det! For et år dette har vært. For hver 10 kilo som forsvant syntes jeg at jeg var blitt slank. Og så forsvant 10 nye kilo og jeg skjønte at jeg virkelig ikke var slank for 10 kilo siden. Men fra å være ekstremt overvektig, faktisk helt opp i fedme grad 3, til å bli fedme grad 2 og så grad 1, og så endelig passere grensen til bare overvektig, ja, da er det kanskje ikke så rart at jeg følte meg slank underveis også.

Jeg blir nok aldri slank etter BMI-skalaen. Og det er ikke noe mål i seg selv heller. Men jeg vil veldig gjerne være normalvektig. Akkurat nå har jeg kommet meg ned til BMI 28, noe som var et delmål siden jeg da er kvalifisert til å søke om plastisk operasjon for å få fjernet overflødig hud. Det vil si at jeg fortsatt regnes som overvektig, men jeg føler meg ikke som det lenger. Det er heller ikke langt igjen til normalvektigmålet; bare 10 små kilo til. Skal jeg komme dit MÅ jeg komme igang med trening, det vet jeg. Så planen min er å få kjøpt meg en sykkel. Det blir da enklere å trimme samtidig som jeg er sammen familien min. For går vi turer sammen nå er det ikke akkurat i trimtempo...

Jeg gleder meg til fortsettelsen av det nye livet mitt.

Minus 61 kilo og minus 24 BMI-poeng.

Klær i str. 42, helt fantastisk i forhold til klær i str. 56-58!