Scampi med asiatiskinspirert marinade

Ei herlig dame jeg kjenner i Bergen har gitt meg grunnoppskriften på den marinaden jeg bruker som utgangspunkt når jeg lager denne scampiretten. Som vanlig har jeg tilsatt litt ekstra ingredienser da...

Marinerte scampi med asiatisk smaksinspirasjon (stor porsjon)
1 kg rå eller kokte scampi
2-3 cm ingefærrot
4-5 fedd hvitløk eller 1,5 hel kinesisk hvitløk
2 sjalottløk eller 2 vårløk
1/2 rød chili
2 ss tomatpure
1 ts sukker
2 ss soyasaus
1/2-1 ts eddik eller saft fra 1 lime
2 ts hoi-sin saus, evt. 1 ts sesamolje
1/2-1 dl vann
2-3 ss frisk, hakket koriander

Finhakk ingefærrot, hvitløk, sjalottløk/vårløk og chili (mengdene må justeres litt etter smak). Fres alt raskt i middels varm olje, det må ikke bli brunt. Tilsett tomatpurè, soyasaus, eddik/lime og sukker. Smak til med hoi-sin saus eller sesamolje og salt. Tilsett litt vann og la marinaden småkoke i ca. 5 minutter under stadig omrøring. Hell deretter marinaden over i en skål eller bolle som er stor nok til å romme scampiene også.

Dersom man bruker kokte scampi kan følgende hoppes over:
Rens scampiene, la gjerne halene sitte på som ”pynt”. Husk å fjerne strengen/tarmen på toppen. Fres scampiene i litt olje, snu dem når de skifter farge, ca. 2-3 min på hver side.

Bland scampiene i marinaden, og la de stå en god stund å trekke til seg smak, helst natten over i kjøleskap.

Før servering drysser man over hakket koriander, og varm gjerne scampiene litt. Serveres som de er, eller på en seng av sprø salatblader og ternet myk mango.

Ett par enkle paier

Pai er en veldig grei måte å variere mat på. Det meste av grønnsaker er godt i en pai, og det kan byttes ut og tilsettes alt mulig for å tilpasse smak og behag. Jeg synes det blir best når jeg lager paibunnen selv, av bare smør, mel og vann, men ferdiglaget paibunn fra Nå! er et helt greit alternativ på travle dager. Jeg er ikke like begeistret for paibunn laget av frosne butterdeigplater, det blir litt feil konsistens på en måte. De pakkene fra Maizena er helt ok, men siden man allikevel må kna deigen sammen kan man like godt lage alt fra bunnen av. Tacopai har jeg lagt ut oppskrift på før, og det er vel egentlig den eneste paien som liksom-trønderen har godkjent. Selv synes jeg egentlig det enkleste er det beste; en helt vanlig ost- og skinke-pai.

I helgen som var skulle min ferskeste niese døpes, og jeg skulle bidra til koldtbordet med to paier og marinerte scampi. Jeg lagde en pai med bacon, vårløk og tomater og en med ost og skinke. Bunn og eggestand var lik på begge, men fyllet ellers varierte litt.

Pai med ost og skinke
Bunn:
125 gram smør eller margarin
3 dl hvetemel
3 ss kaldt vann

Fyll:
150-200 gram kokt skinke, evt. røkt skinke
3 dl revet ost med god smak, f eks Jarlsberg eller Vellagret Norvegia
(En liten purre, forstekt eller forvellet)
3 egg
3 dl melk eller matfløte
Salt og pepper

Ha hvetemel i en bolle. Tilsett kjøleskapskaldt smør i terninger. Arbeid mel og smør raskt sammen til en smuldrete deig. Tilsett vann for å binde alt sammen til en fast deig.
Trykk deigen ut i en paiform eller springform, prikk med gaffel, sett kaldt i 10-15 min.
Legg skinke og ost (og evt. purre) oppå paibunnen. Visp sammen egg, melk/fløte, salt og litt pepper. Hell forsiktig over fyllet.
Stekes nederst i ovnen, på 200 grader i 45 minutter.
Serveres lunken med en blandet salat til.

Forslag til annet fyll:
Bruker alltid ost, egg og melk/fløte. I tillegg:

• Bacon stekt i småbiter sammen med hakket vårløk. Tomat i skiver på toppen. Kan også blande inn små terninger av rød paprika og stekt champinjong. Krydres litt ekstra med basilikum.
• Forvellede brokkolibuketter, stekte champinjongskiver, babyasparges, mais, tomatskiver og basilikum.
• Strimler av røkelaks. Drypp litt sitronsaft over før servering.
• Stekt kjøttdeig krydret med basilikum, timian og oregano, finhakket hvitløk og sjalottløk, samt tomatpure og litt sukker.

Kamskjell med parmesansaus og blomkålmos

Fredag kveld, og liksom-trønderen og jeg befant oss på restaurant, uten barn, og ikke på kinarestaurant. Vi hadde kommet frem til et kompromiss mellom interesser, pris og tid. Kinamat og kino ble byttet ut med litt dyrere mat på en litt finere restaurant, og deretter Lost i opptak hjemme på tven.

Høydepunktet i måltidet kom allerede med forretten. Jeg hadde altså valgt kamskjell, og det må jeg si var en av de beste forrettene jeg noen gang har spist. Kamskjellene var helt perfekt stekt, og den parmesansausen? Helt ubeskrivelig nydelig! Jeg hadde veldig, veldig, veldig lyst til å spørre etter oppskrift, men feiget ut i siste øyeblikk.

Hovedretten har jeg nesten ikke lyst å skrive noe om...Det er første gang jeg har sendt tilbake mat, og jeg følte meg som en idiot. Jeg hadde bestilt pepperbiff, medium stekt, og de to første bitene var perfekte. Deretter ble kjøttet gråere og gråere, og tilslutt hadde jeg store problemer med å tygge det. Jeg hadde kommet halvveis i biffen før jeg bestemte meg for å si fra, retten kostet tross alt nesten 300 kroner. Servitøren så bare rart på meg når jeg forklarte problemet, han synes sikkert jeg hadde spist litt for mye før jeg klagde. Han tilbød meg tilslutt en ny, liten biff, poengterte sterkt at jeg skulle få en liten biff, og jeg fikk etter kort tid en ny, liten og perfekt medium stekt biff, med nytt og varmt tilbehør også.

Alt i alt, en restaurant verdt et besøk til. Og angående parmesansausen; jeg kommer nok til å google frem forskjellige oppskrifter så jeg kan finne en som ligner mest mulig for det er en smak jeg gjerne opplever igjen.

Yndlingsmat og favorittrett

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare hvis jeg blir spurt om hva som er det beste jeg vet. Det er jo så mye mat som er godt! Det er også helt andre ting jeg liker nå enn for noen år siden, smaksløkene forandrer seg tydeligvis med årene. Liksom-trønderen har det litt lettere. Hans kontante svar på hva som er det beste han vet: RIBBE!

Mye av det jeg har fått servert hos andre har blitt favoritter. Mammas kalkun og skinkestek f.eks, begge med skikkelig, hjemmelaget saus, er absolutt på favorittlista. Broren min lager kjempegod lammestek og helgrillet svinefilet, sier gjerne ja takk til det flere ganger. Svigerinnen min bød på en supergod stroganoffgryte en helt vanlig tirsdag, og den er nå på plass i oppskriftsheftet mitt. Hos svigerfamilien min er det blant annet helgrillet ørret og selvfisket, sprellfersk småsei med flatbrød, godt smør, rømme og gressløk jeg gleder meg til å spise igjen i sommer. Min beste venninne lager verdens beste guacamole og hummus, gjerne servert med et nybakt pizzabrød til, nok en favoritt.

Blant mine egne retter er det pasta med sitronsaus og mangokylling som kommer høyt på lista.

Av måltider jeg har spist ute er det noen som skiller seg ut og som gjør at jeg fortsatt kjenner smaken når jeg tenker på det.

• En liten pizzarestaurant på Öland i Sverige; Det blå huset. Pizzasalaten der var helt himmelsk, og vi spiste der hver sommer i mange år.
• En nærmest tom restaurant i Milano en lørdag ved lunsjtider. Vi trodde det skulle stenges, men det var fotballkamp på tv så alle hadde dratt for å se på AC Milan (eller var det Inter Milan?) kjempe mot nærmeste fiende. Jeg bestilte pasta; penne med safran- og trøffelsaus. Jeg har aldri smakt noe lignende verken før eller etter, og klarer ikke gjenskape smaken selv heller.
• En koselig restaurant i en bakgate i Perugia, Italia. Vi kom akkurat når lunsjserveringen åpnet, og kunne først nyte synet av et enormt og fargerikt salatbord. Jeg valgte lam med balsamicosaus, og det var begynnelsen på min balsamicoforelskelse.
• Den mest fancy restauranten jeg noen gang har vært på; Gaucho i London. En argentinsk biffrestaurant, dempet belysning, svart og hvitt interiør, masse skinn- og lærmøbler, en service jeg aldri har sett maken til. Og viktigst av alt; kjøtt som smeltet i munnen. Helt perfekt rosa stekt, uten masse krydder eller tilbehør, bare ren nytelse for smaksløkene.
• Dinner i Oslo. Kinesisk mat på en hylle langt over de andre asiatiske restaurantene jeg har prøvd. Jeg har endt med samme rett de siste gangene vi har vært der; biff og scampi. Nydelige råvarer og perfekt tilberedelse, like vellykket hver gang.

Gaucho

Trøffel og penne, pizzasalat og lam med balsamicosaus

Med så mye matmimring er det jammen godt liksom-trønderen og jeg skal ut å spise på fredag! Kjenner jeg oss rett blir det vel kinesisk, som vanlig...

Lasagne

Jeg er kjempeglad i lasagne, liksom-trønderen er det ikke. Det er derfor kun til større familiesammenkomster jeg lager det, jeg synes det blir litt mye å lage til bare meg og ungene. For lasagne skal liksom lages i stor porsjon.

Men forrige dagen MÅTTE jeg bare ha lasagne, jeg kunne jo alltids fryse ned restene. Og liksom-trønderen kunne finne på noe til seg selv for en gangs skyld. Storebror var helt i hundre; han ville også ha lasagne! Jeg skjønte ikke helt hvor denne plutselige lasagne-iveren kom fra, helt til han begynte å dele ut roller til oss: han var Pusur, liksom-trønderen var Jon, lillesøster var Bølle (eller Jølle som han egentlig heter...) og jeg var "hun jenta". Han har visst sett litt mye på Cartoon Network.

Når lasagnen var ferdig og klar til servering var han ikke like ivrig. Det var ikke sånn lasagne han mente! Men han var villig til å smake, og etter litt overtalelse godtok han å spise med gaffel og ikke med hendene og munnen sånn som Pusur.

 

I motsetning til Pusur konstaterte derimot storebror raskt at det ikke var noe godt...

Jeg regner med at mange har egne oppskrifter på denne deilige pastaretten, men jeg legger inn hvordan jeg pleier å lage den.


Lasagne
Oppskrift til langpanne/ildfast form ca. 20x30 cm.

Kjøttsaus
600 gram kjøttdeig
2 bokser med hakkete hermetiske tomater
2 ss tomatpuré
1 ts smør til steking
2 ts tørket timian
2 ts tørket basilikum
2 ts tørket oregano
2 fedd hvitløk, finhakket
1 laubærblad
1/2 løk, finhakket
1/2 ts sukker
Salt og pepper

Hvit saus
2 ss smør
3-4 ss hvetemel
6 dl melk
1/4 ts malt muskatnøtt
Salt og pepper

Annet:
Lasagneplater, nok til 3 lag, ca. 15 plater
Revet ost, ca. 3 dl

Smelt smøret i en dyp stekepanne eller jerngryte. Fres løk og hvitløk i 1 minutt før kjøttdeigen tilsettes. Stek til kjøttdeigen er godt brunet. Tilsett krydder, unntatt laubærbladet. Tilsett tomatpuré og sukker, bland alt godt og la steke litt til. Tilsett hermetiske tomater og laubærblad, la koke opp og skru deretter varmen ned slik at det bare småkoker. La det stå og småkoke så lenge du har tid, men helst mer enn 15 minutter. Smak til med salt og pepper, og evt. mer krydderurter.

Lag hvit saus ved å smelte smøret, uten at det blir brunt, rør inn melet og spe med litt og litt melk til en klumpefri blanding. Kok opp, la småkoke i minst 5 minutter og smak til med salt, pepper og muskatnøtt.

Legg et tynt lag med hvit saus i bunnen av formen, deretter et tynt lag med kjøttsaus. Så lasagneplater. Deretter legges lagvis lasagneplater - kjøttsaus - hvit saus til det er fullt i formen og du har brukt opp ingrediensene. Jeg synes det er best med 3 lag pasta.
Strø revet ost på toppen, og stek ved 220 grader i 20-30 minutter, eller til pastaen er myk. (Man bør følge stekeanvisningene på lasagneplatene. Jeg bruker alltid Barilla, og der holder det med 20 minutter.)

Serveres med en grønn salat og gjerne hvitløksbaguetter.

Tidligere hekleprosjekter

For noen år siden fikk jeg og mamma helt dilla på å hekle sjal. Det var en veldig enkel oppskrift med bare luftmasker og staver som dannet små firkanter, og det gikk fort å få ferdig et sjal. Jeg pyntet noen av dem med heklede blomster, men stort sett holdt vi oss til oppskriften.
Etter ørten slike enkle sjal gikk vi over til en litt mer avansert oppskrift; fortsatt bare staver og luftmasker, men nå dannet de vifter. Jeg ga meg etter ett slikt sjal, det var litt mer jobb å følge den oppskriften. Eller, jeg begynte på ett til, i pusete mohair, men det ble helt håpløst å få til når det begynte å bli litt størrelse på viftene. Hvis lillesøster begynner å leke med dukker kan hun få det til dukkesjal.
Dette var før man fant hekleoppskrifter på nett, så jeg har ikke lenger tilgang til oppskriftene, men det enkle sjalet av firkanter tror jeg at jeg hadde klart å få til nå allikevel. Noe med 1 stav, 3 luftmasker og 1 stav pr. firkant, og snu med 6 luftmasker. (Ikke at jeg har tenkt å prøve; det holder med de 4 sjalene jeg har beholdt selv.)

Disse er laget av tykt ullgarn og stor heklenål.

Disse er også laget av ullgarn, men tynnere type. Fortsatt ganske stor heklenål.

Dette er heklet i bomull, Muskat tror jeg. Stor heklenål.

Jeg har også endel sjal jeg har kjøpt. Dette er en av favorittene, nydelig med den blondekanten rundt og i en skjønn, lys blågrønn farge.

Blomstrende orkidéer

Jeg har aldri fått til orkidéer før vi flyttet hit vi bor nå. Det kan ha noe med at her har vi store vinduer uten annen skjerming enn liftgardiner som er trukket opp hele tiden, mens i den gamle leiligheten hadde vi persienner nede hele tiden pga gjenboere.

Når vi flyttet inn for litt over 2 år siden fikk jeg to flotte, hvite Phalaenopsis orkidéer. Svigermormor ga meg vanningstips; hold hele blomsterpotten under rennende vann 1 gang i uka og la det renne godt av før potten settes tilbake i potteskjuleren. Ikke noe eggeglass eller noe sånt, og passe på at potten ikke blir stående i vann.

Etter noen uker begynte plantene å miste blomstene og jeg tenkte at da var det gjort, jeg hadde drept enda flere orkidéer. Men i stedet for å kaste dem flyttet jeg dem til et mindre synlig vindu, og etter noen uker til oppdaget jeg plutselig knopper! Var de ikke døde allikevel?? Og etter å satt plantene tilbake på sin opprinnelige plass i kjøkkenvinduet har jeg stort sett hatt blomstrende orkidéer. De to første har fått selskap av en tredje, og samme hell har jeg hatt med den.

Når varmen og sola begynte å virkelig gjøre seg gjeldende for en liten stund siden så jeg at det begynte å vokse nye stenger på de tre orkidéene mine. Noen kom helt fra bunnen mens andre vokste rett ut fra de stengene som allerede var der. Og deretter begynte det å komme knopper, i mengder! Jeg talte først 20, så 30 og etter et par dager var det 43 knopper og blomster fordelt på de tre orkidéene. I dag er det få knopper igjen, de aller fleste har blomstret og det er nå 48 blomster og knopper. Et hav av hvite, nydelig blomster som strekker seg innover kjøkkenbordet. De er så tunge av blomster at støttepinnene ikke klarer å holde de helt oppreist lenger. Fantastisk å se på noe så vakkert under måltidene våre.