Nytt teppe av bestemorruter

Jeg har vært ganske produktiv, til meg å være iallefall, i den første ferieuka. Jeg hadde med garn til de to uferdige strikkeprosjektene mine, og samtidig tok jeg med litt garn til det som forhåpentligvis blir et stort teppe av bestemorruter når det en gang blir ferdig.

Jeg oppdaget rett før ferien at venninnen min heklet ruter på en litt annen måte enn meg; hun brukte kun en og en farge om gangen, altså heklet først en runde med den aktuelle fargen på mange ruter, og heklet dermed ikke rutene ferdig før hun kom til siste farge. (Uff, det var litt vanskelig å forklare det med ord, kjenner jeg.) Jeg tenkte jeg kunne prøve å gjøre det sånn jeg også, og oppdaget fort at det gikk mye raskere og var mye artigere enn å bytte tråd hele tiden. Så dermed fikk jeg en pen bunke ruter allerede etter kort tid, motiverende!

Jeg har brukt heklenål størrelse 3,5 og garnet er Baby Ull fra Gjestal.

Fargene så langt er dus gul, smaragdgrønn, en mellommørk brunfarge og hvitt. Tanken er å ha hvitt som hovedfarge under monteringen, og jeg skal også finne garn i rødt, eller kanskje lilla, og blått til neste runde med ruter, altså bytte ut grønn og brun.

Jeg håper at det blir et slikt nydelig teppe til slutt, men jeg vil nok trenge litt hjelp til montering og sammenhekling. Svigermor har også heklet seg et slikt teppe, i hovedsakelig jordfarger, enkelte fargeklatter innimellom og med eggehvit som hovedfarge. Hun kan sikkert komme med tips til hvordan jeg skal montere det enklest. Eventuelt kan jeg ta det med meg på hytta neste sommer og håpe jeg er der samtidig som Ruths datter, for jeg er sikkert ikke blitt ferdig med det før neste sommer uansett...

Hyttetur og kaffebesøk hos en medblogger

Svigerfamilien min har en hytte. Den ligger helt nede i vannkanten på et herlig sted på Nordmøre. Den har vært i familiens eie i mange, mange år, og nabohyttene bebos også av fjern og nær slekt. Denne ferien var nabohytta bebodd av bloggeren Ruths datter og hennes mann, kjempekoselig mennesker det var veldig hyggelig å endelig få treffe.
Vi ble invitert på "ellevv-kaffe" en av de første dagene vi var på hytta, og vi ble møtt av et nydelig dekket bord med både muffins og bløtkake som tilbehør til kaffen. Nå drakk ikke jeg og liksom-trønderen selve kaffen; vi deltar nemlig gjerne på "ellevv-kaffe" til tross for at ingen av oss drikker kaffe, og hos Ruths datter fikk vi heller servert en deilig eple- og kanelte.
Jeg tok ikke bilde av bordet og godbitene, for det tok vertinnen seg selv av: Sommerbesøk på hytten
Men jeg og storebror ruslet en tur rundt hytta etter vi hadde forsynt oss godt av fatene, og der kunne vi nyte synet av en herlig enkel blomsterdekorasjon, en blåmalt benk for to så koselig plassert under et gammelt tre, en levende frosk, mange blomster og ikke minst kunne vi se de store fjellene speile seg i sjøen noen meter nedenfor.

En veldig hyggelig formiddag jeg håper å få gjenta neste sommer.

Stemningsrapport i bildeform fra første halvdel av ferien

Hunderfossen og Lilleputthammer

Lillesøster på oppdagelsesferd

Krabbeleting, krabbefangst og bålbrenning i fjæra

Atlanterhavsveien og regnbuer

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Svigermormors potetball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Potetball, også kalt klubb, raspeball, kumle, kump(e) (ofte feilstavet 'kompe'), klot eller ball er en tradisjonell matrett; en bolle av potet, mel, salt og vann, av og til fylt med fleskebiter og servert med sirup, duppe, stekt flesk, kålrabibiter, kålrabistappe eller saltkjøtt ved siden av. Retten er meget populær i Norge, Litauen (der den er nasjonalrett) og Ukraina, og ellers i store deler av Sentraleuropa som tilbehør.

Utgangspunktet er skrelte poteter, som raspes eller males opp og blandes med mel for å få ballene til å henge sammen. Alt etter mengdeforholdet av potetmasse og forskjellige meltyper, vil produktet få forskjellig smak og konsistens.
Enkelte steder i landet lages massen ganske løs, og fingertykke terninger av kjøtt og flesk legges inn i midten av ballen før den legges i gryta for koking (kumpe/kumle med dott).
Andre steder lages deigen hardere og tilbehøret kokes for seg. (eksempelvis vestlandsk raspeball)
Navnevariasjonene vil ofte gi antydning om hvilke ingredienser som er brukt, og hvilket distrikt oppskriften kommer fra.

Vi har begynt ferien vår, og som vanlig tilbringer vi mye tid hos svigerfamilien min på Nordmøre. Liksom-trønderen har som regel god tid i forveien ringt hjem og sammen med svigermormor avtalt menyen for nesten hele ferien. Det aller viktigste er potetball. Denne gangen fikk han det servert allerede dag nr. 2, og liksom-trønderen mente optimistisk at det var kjempesmart for da rakk han sikkert å spise det 2 ganger i løpet av ferien. Vet ikke om svigermormor er helt enig i det...

Svigermormor serverer det sammen med nydelig kålrabistappe, kokte poteter, sprøstekt bacon i terninger, og varierende type kjøtt; ofte saltkjøtt. Hun trekker også kjøttpølser sammen med det andre kjøttet, og de blir skikkelig saftige og gode.

Storebror spiser stort sett ikke annet enn pølsene som følger med, og i år fikk lillesøster også pølse og potet. Litt ut i måltidet lot jeg henne smake på potetball, og jeg skal si det falt i smak! Jeg skar opp litt mer til henne, men hun skulle ikke ha noe av sånne små biter som jeg prøvde å gi henne; helst halve ballen skulle hun ha i hånda. Forvillet det seg en bit av vanlig potet innimellom ble den raskt spyttet ut igjen; det var bare potetball som gjaldt resten av det måltidet. Den nordmørske delen av slekta var nok temmelig stolte av lillesøster da gitt!

Jeg har ikke fått tid til å snike til meg oppskriften ennå, jeg er neimen ikke sikker på om svigermormor jobber etter noen oppskrift heller. Men bilder ble det selvsagt tatt.

Scampi med asiatiskinspirert marinade

Ei herlig dame jeg kjenner i Bergen har gitt meg grunnoppskriften på den marinaden jeg bruker som utgangspunkt når jeg lager denne scampiretten. Som vanlig har jeg tilsatt litt ekstra ingredienser da...

Marinerte scampi med asiatisk smaksinspirasjon (stor porsjon)
1 kg rå eller kokte scampi
2-3 cm ingefærrot
4-5 fedd hvitløk eller 1,5 hel kinesisk hvitløk
2 sjalottløk eller 2 vårløk
1/2 rød chili
2 ss tomatpure
1 ts sukker
2 ss soyasaus
1/2-1 ts eddik eller saft fra 1 lime
2 ts hoi-sin saus, evt. 1 ts sesamolje
1/2-1 dl vann
2-3 ss frisk, hakket koriander

Finhakk ingefærrot, hvitløk, sjalottløk/vårløk og chili (mengdene må justeres litt etter smak). Fres alt raskt i middels varm olje, det må ikke bli brunt. Tilsett tomatpurè, soyasaus, eddik/lime og sukker. Smak til med hoi-sin saus eller sesamolje og salt. Tilsett litt vann og la marinaden småkoke i ca. 5 minutter under stadig omrøring. Hell deretter marinaden over i en skål eller bolle som er stor nok til å romme scampiene også.

Dersom man bruker kokte scampi kan følgende hoppes over:
Rens scampiene, la gjerne halene sitte på som ”pynt”. Husk å fjerne strengen/tarmen på toppen. Fres scampiene i litt olje, snu dem når de skifter farge, ca. 2-3 min på hver side.

Bland scampiene i marinaden, og la de stå en god stund å trekke til seg smak, helst natten over i kjøleskap.

Før servering drysser man over hakket koriander, og varm gjerne scampiene litt. Serveres som de er, eller på en seng av sprø salatblader og ternet myk mango.

Ett par enkle paier

Pai er en veldig grei måte å variere mat på. Det meste av grønnsaker er godt i en pai, og det kan byttes ut og tilsettes alt mulig for å tilpasse smak og behag. Jeg synes det blir best når jeg lager paibunnen selv, av bare smør, mel og vann, men ferdiglaget paibunn fra Nå! er et helt greit alternativ på travle dager. Jeg er ikke like begeistret for paibunn laget av frosne butterdeigplater, det blir litt feil konsistens på en måte. De pakkene fra Maizena er helt ok, men siden man allikevel må kna deigen sammen kan man like godt lage alt fra bunnen av. Tacopai har jeg lagt ut oppskrift på før, og det er vel egentlig den eneste paien som liksom-trønderen har godkjent. Selv synes jeg egentlig det enkleste er det beste; en helt vanlig ost- og skinke-pai.

I helgen som var skulle min ferskeste niese døpes, og jeg skulle bidra til koldtbordet med to paier og marinerte scampi. Jeg lagde en pai med bacon, vårløk og tomater og en med ost og skinke. Bunn og eggestand var lik på begge, men fyllet ellers varierte litt.

Pai med ost og skinke
Bunn:
125 gram smør eller margarin
3 dl hvetemel
3 ss kaldt vann

Fyll:
150-200 gram kokt skinke, evt. røkt skinke
3 dl revet ost med god smak, f eks Jarlsberg eller Vellagret Norvegia
(En liten purre, forstekt eller forvellet)
3 egg
3 dl melk eller matfløte
Salt og pepper

Ha hvetemel i en bolle. Tilsett kjøleskapskaldt smør i terninger. Arbeid mel og smør raskt sammen til en smuldrete deig. Tilsett vann for å binde alt sammen til en fast deig.
Trykk deigen ut i en paiform eller springform, prikk med gaffel, sett kaldt i 10-15 min.
Legg skinke og ost (og evt. purre) oppå paibunnen. Visp sammen egg, melk/fløte, salt og litt pepper. Hell forsiktig over fyllet.
Stekes nederst i ovnen, på 200 grader i 45 minutter.
Serveres lunken med en blandet salat til.

Forslag til annet fyll:
Bruker alltid ost, egg og melk/fløte. I tillegg:

• Bacon stekt i småbiter sammen med hakket vårløk. Tomat i skiver på toppen. Kan også blande inn små terninger av rød paprika og stekt champinjong. Krydres litt ekstra med basilikum.
• Forvellede brokkolibuketter, stekte champinjongskiver, babyasparges, mais, tomatskiver og basilikum.
• Strimler av røkelaks. Drypp litt sitronsaft over før servering.
• Stekt kjøttdeig krydret med basilikum, timian og oregano, finhakket hvitløk og sjalottløk, samt tomatpure og litt sukker.

Kamskjell med parmesansaus og blomkålmos

Fredag kveld, og liksom-trønderen og jeg befant oss på restaurant, uten barn, og ikke på kinarestaurant. Vi hadde kommet frem til et kompromiss mellom interesser, pris og tid. Kinamat og kino ble byttet ut med litt dyrere mat på en litt finere restaurant, og deretter Lost i opptak hjemme på tven.

Høydepunktet i måltidet kom allerede med forretten. Jeg hadde altså valgt kamskjell, og det må jeg si var en av de beste forrettene jeg noen gang har spist. Kamskjellene var helt perfekt stekt, og den parmesansausen? Helt ubeskrivelig nydelig! Jeg hadde veldig, veldig, veldig lyst til å spørre etter oppskrift, men feiget ut i siste øyeblikk.

Hovedretten har jeg nesten ikke lyst å skrive noe om...Det er første gang jeg har sendt tilbake mat, og jeg følte meg som en idiot. Jeg hadde bestilt pepperbiff, medium stekt, og de to første bitene var perfekte. Deretter ble kjøttet gråere og gråere, og tilslutt hadde jeg store problemer med å tygge det. Jeg hadde kommet halvveis i biffen før jeg bestemte meg for å si fra, retten kostet tross alt nesten 300 kroner. Servitøren så bare rart på meg når jeg forklarte problemet, han synes sikkert jeg hadde spist litt for mye før jeg klagde. Han tilbød meg tilslutt en ny, liten biff, poengterte sterkt at jeg skulle få en liten biff, og jeg fikk etter kort tid en ny, liten og perfekt medium stekt biff, med nytt og varmt tilbehør også.

Alt i alt, en restaurant verdt et besøk til. Og angående parmesansausen; jeg kommer nok til å google frem forskjellige oppskrifter så jeg kan finne en som ligner mest mulig for det er en smak jeg gjerne opplever igjen.