Bruktfunn i ferien

Vi tok en liten kjøretur til Elnesvågen under ferien vår på Nordmøre. Der var det en bruktbutikk med masse flotte ting; stort utvalg av pent brukte møbler og noen lekre fat jeg gjerne skulle kjøpt med meg. Nå var spisestue litt vanskelig å få med seg, og fatene var litt for dyre til at jeg ville bruke feriepengene våre på det. Men jeg fant en søt liten krakk til bare 40 kroner. Den trenger bare en liten oppussing med maling og nytt trekk, og malingen har jeg tenkt å begynne med neste uke.

Jeg så også etter flere skåler eller fat i den samme stilen som "mormorskålene"mine, men det fant jeg ikke. Vel tilbake på hytta til svigerfamilien min oppdaget jeg at svigermormor hadde et fat stående på gardinbrettet med samme type mønster! Det var litt morsomt, og når jeg påpekte det tok hun det ned og forærte meg det. Liksom-trønderen mente jeg hadde tigget det til meg, noe jeg absolutt ikke hadde gjort altså, men det var veldig koselig å få det fatet. Nå er det blitt et flott fruktfat på kjøkkenbenken, og jeg har plutselig begynt å lete på nettet etter flere lignende gjenstander med rokokko-par på.

Kokoskledd kylling med et snev av indisk smak

Jeg har tidligere lagt ut oppskrift på parmesankylling som liksom-trønderen er så glad i. Jeg har prøvd å erstatte parmesanosten med revet kokos på et par av kyllingbitene en gang før også, men denne gangen skulle kokos være hovedingrediensen i stedet for ost. Jeg endte opp med å måtte lage noen biter med parmesan også slik at liksom-trønderen ble fornøyd, og når jeg gikk tom for både kokos og parmesan idet det var to biter kylling igjen ble disse smurt inn med mangochutney.

Kokoskledd kylling (2 porsjoner, lett å utvide)

2 kyllingfileter
1 dl revet kokosmasse
2 ts garam masala pulver
2-3 kverntak med Chili explotion
1 ss smeltet smør (jeg bruker flytende melange)
2 ss olivenolje
salt og pepper

Smelt smøret og bland med oljen. Bland krydderne og kokosmassen.
Dypp kyllingfiletene i oljeblandingen, og vend dem i kokos/krydder-blandingen.

Legg filetene på bakepapirkledd stekebrett, og stek dem i ovnen på 175 i ca. 30 minutter. (Kokoskyllingen ligger til venstre, og parmesankyllingen til høyre.)

Jeg serverte kyllingbitene med ris, soyasaus og rå grønnsaker. Det manglet egentlig noe; en appelsinsaus eller bare litt chilisaus hadde nok vært godt til.

Laaang sommerferie uten blogging.

Her i bloggen har det ikke vært mye aktivitet fra min side i det siste. Vi har hatt 4 ukers sammenhengende ferie sammen med barna, og stort sett vært andre steder enn hjemme. Det har vært minimalt med matlaging fra min side; jeg har vært så heldig å få servert ferdig middag nesten hver eneste dag. For ei som er den som står for 98% av middagslagingen i heimen har det vært en deilig forandring! Selv om jeg er veldig glad i å lage mat, særlig prøve nye oppskrifter, er det allikevel godt med en pause.

Nå står det tre uker med veldig kjedelig mat foran oss. Jeg og liksom-trønderen har bestemt oss for å slåss mot noen ekstra kilo, og frem mot lillesøsteren min sitt bryllup 21. august følger vi en ganske streng diett. Godkjent middag er kyllingfilet, fisk og svinekjøtt, alt tilberedt helt fettfritt og i begrensede mengder. Når i tillegg stekeovnen vår fortsatt ikke funker skikkelig blir det lite ovnsbakte middager og mye buljongtrukket mat. Ikke så veldig bloggverdig med andre ord, med mindre noe viser seg å være veldig godt.

Jeg har ett matinnlegg på lur som ikke ble pulisert før ferien, og deretter får jeg konsentrere meg om interiør- og håndarbeidsinnlegg en liten stund så ikke bloggen min dør helt ut.

Nytt teppe av bestemorruter

Jeg har vært ganske produktiv, til meg å være iallefall, i den første ferieuka. Jeg hadde med garn til de to uferdige strikkeprosjektene mine, og samtidig tok jeg med litt garn til det som forhåpentligvis blir et stort teppe av bestemorruter når det en gang blir ferdig.

Jeg oppdaget rett før ferien at venninnen min heklet ruter på en litt annen måte enn meg; hun brukte kun en og en farge om gangen, altså heklet først en runde med den aktuelle fargen på mange ruter, og heklet dermed ikke rutene ferdig før hun kom til siste farge. (Uff, det var litt vanskelig å forklare det med ord, kjenner jeg.) Jeg tenkte jeg kunne prøve å gjøre det sånn jeg også, og oppdaget fort at det gikk mye raskere og var mye artigere enn å bytte tråd hele tiden. Så dermed fikk jeg en pen bunke ruter allerede etter kort tid, motiverende!

Jeg har brukt heklenål størrelse 3,5 og garnet er Baby Ull fra Gjestal.

Fargene så langt er dus gul, smaragdgrønn, en mellommørk brunfarge og hvitt. Tanken er å ha hvitt som hovedfarge under monteringen, og jeg skal også finne garn i rødt, eller kanskje lilla, og blått til neste runde med ruter, altså bytte ut grønn og brun.

Jeg håper at det blir et slikt nydelig teppe til slutt, men jeg vil nok trenge litt hjelp til montering og sammenhekling. Svigermor har også heklet seg et slikt teppe, i hovedsakelig jordfarger, enkelte fargeklatter innimellom og med eggehvit som hovedfarge. Hun kan sikkert komme med tips til hvordan jeg skal montere det enklest. Eventuelt kan jeg ta det med meg på hytta neste sommer og håpe jeg er der samtidig som Ruths datter, for jeg er sikkert ikke blitt ferdig med det før neste sommer uansett...

Hyttetur og kaffebesøk hos en medblogger

Svigerfamilien min har en hytte. Den ligger helt nede i vannkanten på et herlig sted på Nordmøre. Den har vært i familiens eie i mange, mange år, og nabohyttene bebos også av fjern og nær slekt. Denne ferien var nabohytta bebodd av bloggeren Ruths datter og hennes mann, kjempekoselig mennesker det var veldig hyggelig å endelig få treffe.
Vi ble invitert på "ellevv-kaffe" en av de første dagene vi var på hytta, og vi ble møtt av et nydelig dekket bord med både muffins og bløtkake som tilbehør til kaffen. Nå drakk ikke jeg og liksom-trønderen selve kaffen; vi deltar nemlig gjerne på "ellevv-kaffe" til tross for at ingen av oss drikker kaffe, og hos Ruths datter fikk vi heller servert en deilig eple- og kanelte.
Jeg tok ikke bilde av bordet og godbitene, for det tok vertinnen seg selv av: Sommerbesøk på hytten
Men jeg og storebror ruslet en tur rundt hytta etter vi hadde forsynt oss godt av fatene, og der kunne vi nyte synet av en herlig enkel blomsterdekorasjon, en blåmalt benk for to så koselig plassert under et gammelt tre, en levende frosk, mange blomster og ikke minst kunne vi se de store fjellene speile seg i sjøen noen meter nedenfor.

En veldig hyggelig formiddag jeg håper å få gjenta neste sommer.

Stemningsrapport i bildeform fra første halvdel av ferien

Hunderfossen og Lilleputthammer

Lillesøster på oppdagelsesferd

Krabbeleting, krabbefangst og bålbrenning i fjæra

Atlanterhavsveien og regnbuer

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Svigermormors potetball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Potetball, også kalt klubb, raspeball, kumle, kump(e) (ofte feilstavet 'kompe'), klot eller ball er en tradisjonell matrett; en bolle av potet, mel, salt og vann, av og til fylt med fleskebiter og servert med sirup, duppe, stekt flesk, kålrabibiter, kålrabistappe eller saltkjøtt ved siden av. Retten er meget populær i Norge, Litauen (der den er nasjonalrett) og Ukraina, og ellers i store deler av Sentraleuropa som tilbehør.

Utgangspunktet er skrelte poteter, som raspes eller males opp og blandes med mel for å få ballene til å henge sammen. Alt etter mengdeforholdet av potetmasse og forskjellige meltyper, vil produktet få forskjellig smak og konsistens.
Enkelte steder i landet lages massen ganske løs, og fingertykke terninger av kjøtt og flesk legges inn i midten av ballen før den legges i gryta for koking (kumpe/kumle med dott).
Andre steder lages deigen hardere og tilbehøret kokes for seg. (eksempelvis vestlandsk raspeball)
Navnevariasjonene vil ofte gi antydning om hvilke ingredienser som er brukt, og hvilket distrikt oppskriften kommer fra.

Vi har begynt ferien vår, og som vanlig tilbringer vi mye tid hos svigerfamilien min på Nordmøre. Liksom-trønderen har som regel god tid i forveien ringt hjem og sammen med svigermormor avtalt menyen for nesten hele ferien. Det aller viktigste er potetball. Denne gangen fikk han det servert allerede dag nr. 2, og liksom-trønderen mente optimistisk at det var kjempesmart for da rakk han sikkert å spise det 2 ganger i løpet av ferien. Vet ikke om svigermormor er helt enig i det...

Svigermormor serverer det sammen med nydelig kålrabistappe, kokte poteter, sprøstekt bacon i terninger, og varierende type kjøtt; ofte saltkjøtt. Hun trekker også kjøttpølser sammen med det andre kjøttet, og de blir skikkelig saftige og gode.

Storebror spiser stort sett ikke annet enn pølsene som følger med, og i år fikk lillesøster også pølse og potet. Litt ut i måltidet lot jeg henne smake på potetball, og jeg skal si det falt i smak! Jeg skar opp litt mer til henne, men hun skulle ikke ha noe av sånne små biter som jeg prøvde å gi henne; helst halve ballen skulle hun ha i hånda. Forvillet det seg en bit av vanlig potet innimellom ble den raskt spyttet ut igjen; det var bare potetball som gjaldt resten av det måltidet. Den nordmørske delen av slekta var nok temmelig stolte av lillesøster da gitt!

Jeg har ikke fått tid til å snike til meg oppskriften ennå, jeg er neimen ikke sikker på om svigermormor jobber etter noen oppskrift heller. Men bilder ble det selvsagt tatt.