Matsavn og litt GBP-bildeoppdatering

OBS! Dette er et utakknemlig syteinnlegg! Så er du advart før du eventuelt leser videre.

Etter GBP-operasjonen er det endel mat jeg ikke tåler så godt. Og mye av den maten var min yndlingsmat tidligere. Egentlig ser jeg på det som en stor fordel, for det er helt klart at den type mat hadde en stor skyld i vektproblemene. Godteri og snacks er en ting, men mat med masse tomme karbohydrater sammen med fett er nok det verste. Men det smaker jo så godt!

Heldigvis klarer jeg stort sett fortsatt å kose meg med den maten jeg lager. Jeg er ikke mindre glad i å lage mat, og jeg baker gjerne til resten av familien selv om jeg selv kun kan smake en liten bit. Men at jeg hver dag savner den maten jeg før spiste er faktisk tilfelle. Jeg er så lei av å prioritere proteiner; lei av å måtte spise kjøtt før grønnsaker, lei av å spise ost på knekkebrødene, lei av å alltid måtte passe på å ha med meg passende mat i veska når jeg er noe sted, men jeg er ikke lei for at jeg tok operasjonsvalget.

Matsavnet mitt går først og fremst på pasta. Bare kunne koke seg en stor bolle med spagetti, ikke lage noe tilbehør, bare helle over masse revet ost, smeltet smør og ketchup. Skrevet ned ser det helt fryktelig ut; tror en sånn porsjon inneholder nok kalorier til 2-3 dagers normalt behov. Og det kunne jeg fint spise hver uke, om ikke oftere. Eller hva med spagetti med soltørkete tomater i olje, masse olje, masse revet parmesan, frisk basilikum og ristede pinjekjerner? Fantastisk smak, og fantastisk mengde kalorier.



Neste punkt på savnelista er gjærbakst.



Ikke bare søt gjærbakst som kanelsnurrer, skolebrød eller en stooor hvetebolle fra United Bakeries(finnes knapt noe bedre!), men ferske rundstykker, nybakt foccacia, deilig brød og sprø baguetter,



i tillegg til hjemmelaget pizza.



Pizza er vel det som gir mest "problemer" i hverdagen. Jeg har mistet litt lysten til å lage pizza til de andre i familien siden jeg kan spise så lite av det før jeg blir dårlig, for ikke å snakke om å bestille en pizza fra Dollys en dag vi ønsker en lettvint middag. Og liksom-trønderen er jo så glad i pizza, han er svært lite fornøyd med pizzanekten min. Jeg håper det blir litt lettere etterhvert; at jeg kan unne de andre å nyte en deilig pizza mens jeg selv sitter der med knekkebrødet mitt, haha.

Og så er det pålegg. Akkurat nå spiser jeg bare ost i alle varianter, og helst magre variant som har mest proteiner. Jeg falt totalt for Tines kremost med Afrikansk paprika i våres, og fikk nesten panikk når den ikke lenger var i butikkene. Jeg lette i alle nærbutikker, sendte liksom-trønderen på ostejakt i butikken ved siden av jobben hans, sjekket alle nye butikker jeg kom over, og sendte tilslutt en fortvilet mail til Tine. Som kunne glede meg med at osten kommer tilbake i butikkene i september! O`lykke! En midlertidig lykke ble det også i sommer når jeg fant en gjenglemt boks i kjøleskapet på hytta til svigerfamilien min samt 2!!! bokser i nærbutikken der. Dessverre er det litt lite proteiner og litt mye fett i de kremostene, så jeg tror ikke ernæringsfysiologen min er så veldig fornøyd med det store inntaket av slik ost fremfor fastost...Jeg savner å spise skikkelige brødblingser med masse godt smør, salami, majones og agurkskiver. Eller med meierismør og honning. Eller med svigermormors deilige hjemmelagde italienske salat. Generelt alt mulig med majones på.  Jeg kan faktisk spise litt majones uten å bli dårlig, men gjør det svært sjelden.

På den sunne siden savner jeg å lage meg en stor salatbolle. Med ruccola, hjertesalat, avocado, tomater, agurk, masse fetaost, pinjekjerner, pasta og kyllingbiter. Dressing av olje, balsamicosirup, salt og pepper. Jeg kan spise salat nå også altså, men da må det være kylling med bittelitt salat ved siden av, ikke salat med kylling oppi. Eller å kunne knaske på grønnsaker når jeg er fysen på noe, istedet for å ta en skive med kokt skinke...

Godteri og snacks går egentlig ganske greit. Jeg tåler små mengder kjeks, sjokolade, smågodt og potetgull, så jeg får tilfredstilt søt- og saltbehovet med det lille jeg kan spise. Brus er det verre med. Jeg skulle så gjerne drukket brus igjen. Særlig Tab-Xtra; det er nesten det verste av det jeg ikke tåler lenger.

Jeg har erstattet brusen med te, drikker enorme mengder te hver dag, men det er jo litt mer plundrete å ha med seg enn en flaske brus i veska. Har investert i en Bodum termokopp da, så jeg får det jo med meg.



(Alle matbildene er lånt fra google.)

Etter å ha skrevet alle disse sytegreiene må jeg si at det overhodet ikke er sånn at jeg angrer på operasjonen. Det er en liten pris å betale for å ha fått et nytt liv. Jeg er så glad for at jeg fikk denne sjansen, og er egentlig glad for det fysiske ubehaget jeg får når jeg spiser den type mat som var med på å gjøre meg så ekstremt overvektig.

Bryllup 2009

Julen 2010

Vektsammenligning

Og så et par dårlige webcam-bilder, men det viser iallefall forskjellen på fjeset mitt:

Juni 2011

Juni 2011

Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har.