Å ta bilder av barn er ikke så lett...

Jeg tror jeg tar minst 5 dårlige bilder for hvert gode bilde av barna for tiden. Særlig lillesøster reagerer på blitsen, og så mørkt som det er på ettermiddagen nå bruker jeg jo blits hele tiden. Storebror reagerer ikke så mye på blitsen, men han kan jo ikke smile naturlig; det må alltid lages en eller annen grimase.

Nå er det snart på tide med julekortbildetaging, og jeg har så lyst å ta bilder av barna med nisseluer på (det er sikkert "ut" med nisseluer på julekortene, men det blåser jeg i, JEG liker det!). Men lillesøster nekter! Hun skal IKKE ha på noen nisselue, hun begynner å sutre bare jeg nevner ordet nisselue. Så det spørs om ikke den nisselueideen min må vike for å heller få frem et smil, det er tross alt bedre med barn som smiler uten lue, enn hylende barn med lue. Jeg har lyst på snø også på bildene, men det må jeg innse at jeg ikke styrer selv. Jeg tror kravet til et vellykket bilde i år må begrenses til rene klær, ikke gråting og åpne øyne.

Her er forrige kveldens fotoseanse, en liten øving før oppstæsjingen til julekortbilder:

Storebror tar på halloween-maska og sommerens avlagte olashorts.

Da trenger man ikke tenke på om smilet er falskt eller om fjeset

er forvrengt av grimaser.

Og plassering foran tørkestativet er også veldig fint...

1. forsøk på bilde av lillesøster, og øynene er godt igjen

2. forsøk, øyne fortsatt igjen

3. forsøk, øynene er åpne, men myser

4. og siste forsøk. Øynene er helt åpne!

Men da kom jammen tunga ut...

Det ble ikke flere bilder den dagen.