Svigermormors potetball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Potetball, også kalt klubb, raspeball, kumle, kump(e) (ofte feilstavet 'kompe'), klot eller ball er en tradisjonell matrett; en bolle av potet, mel, salt og vann, av og til fylt med fleskebiter og servert med sirup, duppe, stekt flesk, kålrabibiter, kålrabistappe eller saltkjøtt ved siden av. Retten er meget populær i Norge, Litauen (der den er nasjonalrett) og Ukraina, og ellers i store deler av Sentraleuropa som tilbehør.

Utgangspunktet er skrelte poteter, som raspes eller males opp og blandes med mel for å få ballene til å henge sammen. Alt etter mengdeforholdet av potetmasse og forskjellige meltyper, vil produktet få forskjellig smak og konsistens.
Enkelte steder i landet lages massen ganske løs, og fingertykke terninger av kjøtt og flesk legges inn i midten av ballen før den legges i gryta for koking (kumpe/kumle med dott).
Andre steder lages deigen hardere og tilbehøret kokes for seg. (eksempelvis vestlandsk raspeball)
Navnevariasjonene vil ofte gi antydning om hvilke ingredienser som er brukt, og hvilket distrikt oppskriften kommer fra.

Vi har begynt ferien vår, og som vanlig tilbringer vi mye tid hos svigerfamilien min på Nordmøre. Liksom-trønderen har som regel god tid i forveien ringt hjem og sammen med svigermormor avtalt menyen for nesten hele ferien. Det aller viktigste er potetball. Denne gangen fikk han det servert allerede dag nr. 2, og liksom-trønderen mente optimistisk at det var kjempesmart for da rakk han sikkert å spise det 2 ganger i løpet av ferien. Vet ikke om svigermormor er helt enig i det...

Svigermormor serverer det sammen med nydelig kålrabistappe, kokte poteter, sprøstekt bacon i terninger, og varierende type kjøtt; ofte saltkjøtt. Hun trekker også kjøttpølser sammen med det andre kjøttet, og de blir skikkelig saftige og gode.

Storebror spiser stort sett ikke annet enn pølsene som følger med, og i år fikk lillesøster også pølse og potet. Litt ut i måltidet lot jeg henne smake på potetball, og jeg skal si det falt i smak! Jeg skar opp litt mer til henne, men hun skulle ikke ha noe av sånne små biter som jeg prøvde å gi henne; helst halve ballen skulle hun ha i hånda. Forvillet det seg en bit av vanlig potet innimellom ble den raskt spyttet ut igjen; det var bare potetball som gjaldt resten av det måltidet. Den nordmørske delen av slekta var nok temmelig stolte av lillesøster da gitt!

Jeg har ikke fått tid til å snike til meg oppskriften ennå, jeg er neimen ikke sikker på om svigermormor jobber etter noen oppskrift heller. Men bilder ble det selvsagt tatt.