Jeg kan være sykt opptatt av detaljer noen ganger. Nesten litt nevrotisk, jeg klarer for eksempel ikke se på at tallerknene og bestikket er lagt "rotete" på bordet, noe som stort sett er tilfellet hvis barna (og liksom-trønderen) dekker på bordet; da må jeg bort å rette på det. Hjemme hos meg selv, vel å merke!
Nå er vi plutselig midt i en salgsprosess. Vi ønsker å selge den fine leiligheten vår, med perfekt beliggenhet og topp nabolag, til fordel for noe større. Og besøk av fotograf utløste en enorm detalj-fiksering hos meg, mye verre enn til vanlig. Vi har hatt veldig kort tid på oss, alt ble bråbestemt i helgen som var, med avtalt takstmann- og fotograf-besøk allerede tirsdag formiddag. En leilighet på 64 kvadratmeter, bebodd av 2 voksne og 2 barn, er til tider temmelig overfylt og rotete. I løpet av noen korte timer hadde jeg pakket og fylt 14!!! esker med ting vi ikke bruker til daglig. Helt utrolig hvor mye "kjekt-å-ha"-ting som samler seg selv på liten plass. Ungene, eller mest storebror, var superflink til å sortere ut leker han kunne rydde bort, 3 av eskene ble faktisk fylt med spill og leker.
Etter som tiden nærmet seg fotografbesøket ble jeg nesten handlingslammet. Skal jeg plassere den potteplanta der eller der? Skal jeg snu den lysestaken slik eller slik? Henger bildet 1 mm skjevt eller ikke? Alle beslutninger gikk i stå, jeg bare gikk rundt og flyttet ting. Da var det kjekt med besøk av lillesøsteren min, som kom innom med nye øyne og ikke minst gjenstander vi kunne låne for å få enda bedre utnyttelse av leilighetens potensiale.
Selve dagen for fotografering måtte den siste finpussen på plass. Og da slo detaljfikseringen virkelig ut. Jeg flyttet rundt på lysestaker, tørket usynlige støvkorn, fjernet det minste lille hårstrå fra badegulvet, glattet og glattet på sengeteppet (som egentlig burde vært strøket...), fylt bilen til randen med kosebamser, klær og barnestoler for midlertidig lagring, hengt opp ledninger, og nesten grått for at jeg ikke kunne rydde bokskapet enda mer. Tenk om noen synes at bøkene mine står uryddig og ufargekoordinert?? Når fotografen kom slappet jeg endelig av, ikke mer jeg kunne gjøre fra eller til, og når han i tillegg skrøt av at det var så lett å ta bilder i et så ryddig hjem måtte jeg klappe meg selv litt på skulderen.
Etter han hadde dratt kunne alt rotet plasseres tilbake på plassene sine igjen. Og det var da jeg oppdaget at jeg hadde glemt å legge bort sengehesten til lillesøsters seng. Jeg hadde plassert den løst oppå senga for å huske å fjerne den til bildetagingen, men det klarte jeg å glemme. Det ergret meg så til de grader at jeg til slutt måtte be meg selv skjerpe meg. Haha, som om en slik detalj styrer utfallet av salget!
Det gjør ikke det, ikke sant?
Nå er
annonsen ute, og det er bare å vente på ivrige kjøpere samtidig som vi saumfarer Finn.no etter egnede boliger for oss. Spennende!
Er det noen som klarer å se sengehesten?
