Yndlingsmat og favorittrett

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare hvis jeg blir spurt om hva som er det beste jeg vet. Det er jo så mye mat som er godt! Det er også helt andre ting jeg liker nå enn for noen år siden, smaksløkene forandrer seg tydeligvis med årene. Liksom-trønderen har det litt lettere. Hans kontante svar på hva som er det beste han vet: RIBBE!

Mye av det jeg har fått servert hos andre har blitt favoritter. Mammas kalkun og skinkestek f.eks, begge med skikkelig, hjemmelaget saus, er absolutt på favorittlista. Broren min lager kjempegod lammestek og helgrillet svinefilet, sier gjerne ja takk til det flere ganger. Svigerinnen min bød på en supergod stroganoffgryte en helt vanlig tirsdag, og den er nå på plass i oppskriftsheftet mitt. Hos svigerfamilien min er det blant annet helgrillet ørret og selvfisket, sprellfersk småsei med flatbrød, godt smør, rømme og gressløk jeg gleder meg til å spise igjen i sommer. Min beste venninne lager verdens beste guacamole og hummus, gjerne servert med et nybakt pizzabrød til, nok en favoritt.

Blant mine egne retter er det pasta med sitronsaus og mangokylling som kommer høyt på lista.

Av måltider jeg har spist ute er det noen som skiller seg ut og som gjør at jeg fortsatt kjenner smaken når jeg tenker på det.

• En liten pizzarestaurant på Öland i Sverige; Det blå huset. Pizzasalaten der var helt himmelsk, og vi spiste der hver sommer i mange år.
• En nærmest tom restaurant i Milano en lørdag ved lunsjtider. Vi trodde det skulle stenges, men det var fotballkamp på tv så alle hadde dratt for å se på AC Milan (eller var det Inter Milan?) kjempe mot nærmeste fiende. Jeg bestilte pasta; penne med safran- og trøffelsaus. Jeg har aldri smakt noe lignende verken før eller etter, og klarer ikke gjenskape smaken selv heller.
• En koselig restaurant i en bakgate i Perugia, Italia. Vi kom akkurat når lunsjserveringen åpnet, og kunne først nyte synet av et enormt og fargerikt salatbord. Jeg valgte lam med balsamicosaus, og det var begynnelsen på min balsamicoforelskelse.
• Den mest fancy restauranten jeg noen gang har vært på; Gaucho i London. En argentinsk biffrestaurant, dempet belysning, svart og hvitt interiør, masse skinn- og lærmøbler, en service jeg aldri har sett maken til. Og viktigst av alt; kjøtt som smeltet i munnen. Helt perfekt rosa stekt, uten masse krydder eller tilbehør, bare ren nytelse for smaksløkene.
• Dinner i Oslo. Kinesisk mat på en hylle langt over de andre asiatiske restaurantene jeg har prøvd. Jeg har endt med samme rett de siste gangene vi har vært der; biff og scampi. Nydelige råvarer og perfekt tilberedelse, like vellykket hver gang.

Gaucho

Trøffel og penne, pizzasalat og lam med balsamicosaus

Med så mye matmimring er det jammen godt liksom-trønderen og jeg skal ut å spise på fredag! Kjenner jeg oss rett blir det vel kinesisk, som vanlig...