Mormoren min døde for mange år siden, men jeg savner henne fortsatt. Mormor hadde alltid iskrem og hjemmebakst i fryseren og bærbusker i hagen som ga hjemmelaget syltetøy og saft. Hun kjøpte en halv gris i slaktetiden før jul og lagde blodklubb, hodesylte, ribberull og all slags kjøttmat. Hun strikket gensere og sokker, sydde dukkeklær og lappet opprevne bukseknær.
Et kjært minne er en skål. Det var opprinnelig et etasjefat, men kun det øverste fatet er igjen, og dermed blitt til en skål i stedet. Det sto alltid på kjøkkenbordet, klart til å fylles med mormorbakst. I går fylte jeg det med syrlige, friske bringebær og tenkte på mormor mens jeg spiste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar